Cellen vitner om design
Biologer kan i dag ikke snakke om aktivitetene inne i cellen, uten å jamføre det med maskiner og andre maskinlignende trekk i vår egnen avanserte teknologi. Grunnen er at nesten hvert eneste trekk ved vår avanserte teknologi kan bli funnet i cellen. (1)
1. Ribosomer (2) kan sammenlignes med automatiserte roboter (maskiner) som skjøter aminosyrer sammen i nøyaktig riktig rekkefølge til det proteinet som skal dannes. Liksom operasjoner i en fabrikk kan styres av dataprogram (eks. CAD/CAM) så styres funksjonene i en celle ved DNA-koden (3). Ribosomene får en DNA-kopi og har detaljerte instrukser for hvordan den skal bygge spesifikke proteiner.
2. Inni cellen finner vi at en mengde råmaterialer, blir manøvrert fram og tilbake av robot-lignende maskiner, som aller arbeider unisont. Kontrollnivået i disse 
koreograferte bevegelsene, er slående. Og det gjelder bare for én celle. I større organismer må celler arbeide sammen for å få rett funksjon av organer som hjerte, lunger og ører. Og sammen må disse medvirke til hele organismens liv.
3. Informasjons-lagringskapasiteten i DNA er utenfor enhver fatteevne -her. Det er gjort anslag på at den nødvendige informasjon i alt levende som noensinne har eksistert, kan få plass i en teskje. I tillegg ville det i denne teskjeen være plass til all skriftlig informasjon i verden pr. d.d -i DNA-form. DNA ikke bare lagrer informasjon, men behandler også informasjon. Informasjonsbehandlingen det bedriver er mye mer avansert enn noe menneskeskapt program (Bill Gates).
4. På cellemembranen finner vi millioner av åpninger (porer). Disse viser seg å styres av 'portvoktere' som strengt regulerer hva som slipper inn og hva som kommer ut. Cellen fremviser nano-ingeniørkunst i en grad som vitenskapsfolk knapt har begynt å skrape i. Fr. Crick beskrev cellen som en presis (minute) fabrikk, travel med hurtig, organisert kjemisk aktivitet. I våre dager tenker forskere på cellen som en automatisert by.
5. Et interessant cellulært fenomen som avslører en nylig oppdaget strukturell orden i cellemembranen -her. Denne strukturelle orden er sikkert arvet, men kan ha lite å gjøre med gener. Biokjemikere hadde tenkt i et århundre at det indre rommet i membranen er væskefylt og rotete, men nå brukte forskere ved Virginia Commonwealth University en ny metode uten rensemidler. De var forbløffet - over å finne en heksagonal 3-D struktur-orden mellom molekylene i lipid-dobbeltlaget. Dette ledet forskerne til å foreslå at lipidlaget kunne fungere som både sensor og energi- omformer innenfor en membran-protein transportør.
6. Mange nye gener var nødvendige under dyrenes opprinnelse (4)
En åpen artikkel -her; Sjekk den ut:
Hvor mange nye Homologe Grupper (HG) og gener snakker vi om? Leserne kan enkelt se at Figur 1 viser at mens 1189 HG er nødvendige for opprinnelsen til Metazoa (multicellulære organismer med differensiert vev), da man beveger seg lenger opp dyretreet, er hundrevis, om ikke tusenvis, av nye tilleggs-HGer påkrevet: For opprinnelsen til Eumetazoa (svamper + planulozoa + bilateria), kreves 494 nye HG-er. For opprinnelsen til Planulozoa (ctenophores, placozoans, cnidarians + bilaterians), er det nødvendig med 1201 nye HGer.
For opprinnelsen til Bilateria (dyr med tosidig symmetri - en venstre og en høyre side), er det nødvendig med ytterligere 1580 HGer! Ifølge figur 2 innebærer om lag 16 prosent av det bilaterale genomet nye HGer!
7. Naturlig design -hentet herfra.
*Design i naturen vinner respekt for sin funksjonelle og estetiske verdi.
*Design i biologi forbedrer den kreative prosessen.
*Design er en agent-mediert aktivitet.
*Artikkelen besto fagfelle-vurdering uten omtale av evolusjon, med hundrevis av designord.
*Naturlig design er et legitimt vitenskapelig forskningsemne, uten religiøse forutsetninger.
8. Biokjemiske informasjonssystemer -se her.
Informasjon kommer fra intelligens. I sin essens er cellens biokjemiske systemer informasjons-baserte. Nærværet av informasjon og systemer for informasjon i cellen, må derfor stamme fra en intelligent designer.
Strukturen til biokjemisk informasjon. Beviset for intelligent design går utover den rene eksistensen til informasjonsbaserte biokjemiske systemer. Biokjemisk informasjon fremviser provoserende strukturelle trekk, slik som språk-strukturer og organisering og regulering av gener, som også peker mot en skaper.
Biokjemiske koder: De informasjonsbaserte biokjemiske systemene i cellen benytter kodet informasjon. Den genetiske koden -samt DNA's paritets kode, histon-koden og zip-koden er eks. på dette. 
Den kodede informasjonen i cellen krever en intelligent designer for å bli generert.
9. Fininnstilling hos genetisk kode. Reglene som sammenfatter genetisk kode er bedre designet enn noen tenkbar alternativ kode til å motstå feil som inntreffer i det genetisk kode oversetter lagret informasjon til funksjonell informasjon. Denne fininnstillingen indikerer sterkt at en overlegen intelligens designet den genetiske koden. Den universelle genetiske koden er også optimalisert til å besitte multiple parallelle koder (sukkerkoden, formkoden etc).
Kvalitetskontroll: Designede prosesser inkorporerer kvalitetskontroller til å sikre effektiviteten og reproduserbar produksjon av et kvalitets produkt. Mange biokjemiske systemer benytter sofistikerte kvalitetskontroll-prosesser og reflekterer dermed arbeidet til en intelligent designer.
10. Introner har funksjon -ikke 'junk-DNA': Et bibliotek av gjærstammer -her.
Forskerne, ledet av Sherif Abou Elela fra University of Sherbrooke, konstruerte systematisk et bibliotek av gjærstammer, og slettet et ulikt intron fra hver av de 295 stammene. Resultatet av å slette introner var en reduksjon av celleveksten i nærings-fattige miljøer, selv om det ikke var mye innvirkning på celler hvis miljø ikke var utarmet av næringsstoffer. Elela og hans team fastslått at omtrent 90 prosent av introner over genomet av Saccharomyces hadde dette resultatet når de ble fjernet. I deres egne ord, "Vi konkluderer med at introner spesifikt er krevet for vekst i kulturenes stasjonære fase når næringsstoffer er utarmet."
11. Stamceller har hukommelse -her:
Det gamle bildet av stamceller var at de forblir rene og statiske, til signaler utløser celledeling og differensiering. Løpende forskning viser et nytt, mer dynamisk bilde av stamceller: Celler som kan huske ting og reagere på omgivelsene. Stamceller, kjent for å fylle kroppens lager av andre celletyper gjennom livet, kan ha en ekstra uforutsigbar evne til å lagre minner fra tidligere sår og betennelser. Nye studier i hud, tarm og luftveier tyder på at stamceller, ofte i samarbeid med immunsystemet, kan bruke disse minner til å forbedre responsen til vev på senere skader og patogene angrep. .. Stamceller .. "har en utsøkt evne til å fornemme sitt miljø og svare."
12. Hva med livets begynnelse, og med det starten på proteiner og enzymer -her? Tenk deg et øyeblikk at alle problem ovenfor kunne løses av en blind, evolusjonær prosess, likevel ville materialistisk evolusjon møte en uoverstigelig hindring, en som kort kan oppsummeres slik: Enzymer er biokjemiske maskiner, essensielle for liv. Disse proteinene katalyserer alle reaksjoner i cellen. De gjenkjenner, kutter, limer, transporterer, oksiderer, forflytter og endrer deler av molekyler. Men hvordan får man enzymer eller noen slags proteiner i første omgang? .. Biolog Dan Tawfik ved Weizman Institute i Israel beskriver deres opprinnelse som "noe i likheten av et mirakel."
Referanser:
1. W.A. Dembski og S. Mc. Dowell, Understanding Intelligent Design (Eugene, OR; Harvest House Publications, 2008), 122-123
2. Information Theory, Evolution and the Origin of Life av H.P.Yockey, 2005, s.182
3. NASAs Astrobiology Magazine, "Life's Working Definition -Does it work?"
4. Hentet herfra.
Samlet av Asbjørn E. Lund